Gustav Ⅲ av Sverige

Gustav Ⅲ Konge av Sverige
	Maleri av Alexander Roslin
Født	13. januarjul./ 24. januar 1746greg.; Wrangels palass i Stockholm
Død	29. mars 1792 (46 år); Stockholms slott
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Svensk monark (1771–1792) ;
Ektefelle	Sofia Magdalena
Partner(e)	Marie Anne de Coislin
Far	Adolf Fredrik av Sverige
Mor	Louise Ulrike av Preussen
Søsken	Sophie Albertine; Frederik Adolf; Karl II
Barn	Gustav IV Adolf; Karl Gustav (1782–1783)
Nasjonalitet	Sverige
Gravlagt	Riddarholmskyrkan
Medlem av	Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser	Serafimerordenen (1748); Sankt Aleksander Nevskij-ordenen; Andreasordenen; Sverdordenen; Elefantordenen
Regjeringstid	1771–1792
Forgjenger	Adolf Fredrik
Etterfølger	Gustav IV Adolf
Valgspråk	Fäderneslandet
	Signatur
	Våpenskjold
	Gustav Ⅲ av Sverige på Commons

Gustav Ⅲ (1746–1792) var Sveriges konge 1771–1792. Han var sønn av Adolf Fredrik og Louise Ulrike, bror av Karl XIII og fetter av Katarina II av Russland.

Liv og virke

Av enkelte historikere^[2] har Gustav III blitt ansett for å være en av de mest begavede, aktive og kontroversielle kongene i Sveriges historie og han har blitt skildret på svært varierende måter alt etter forskjellige historikeres synsvinkler.

Gustav III ble født i Wrangels palass i Stockholm. Han ble tidlig gjort kjent med ideene fra den franske opplysningstiden, i første rekke gjennom moren, men også via andre i hans nærmeste omgivelser. Riksdagen blandet seg inn i oppdragelsen og bestemte hvem som skulle være hans lærere mot kongeparets vilje. Carl Gustaf Tessin var en av de første i stillingen og dette skulle få stor betydning for Gustavs utvikling.

I 1749 ble det undertegnet en vennskapspakt mellom Danmark-Norge og Sverige og Gustav ble som en del av pakten bortlovet til Sofia Magdalene, datter av Frederik V to år senere.^[3]

I 1756 ble det bestemt at Carl Fredrik Scheffer skulle være tronarvingens nærmeste rådgiver og oppdrager. Guttens foreldre uttrykte åpen misnøye med forholdet, også i nærvær av sønnen som fikk høre mange skarpe og ufordelaktige ord om riksdagen.

Etter krav fra stendene følte Gustaf seg tvunget til å gifte seg med Sofia Magdalene. Ekteskapet ble inngått i København 1. oktober 1766.^[4]

Allerede som kronprins deltok Gustav i hovpartiets ledelse og fremtrådte mer og mer som de konstitusjonelle og nasjonalt sinnede svenskenes håp. Han tok livlig del i de forhandlinger som foregikk i riksdagen i 1769 mellom de ledende hov- og hattpartiene og den franske ambassadøren og bidro i vesentlig grad til å prøve å få Adolf Fredrik til å frasi seg kronen i desember 1768 for å fremtvinge sammenkallingen av en urtima riksdag, ekstraordinær riksdag, og forbedring av statsskikken.

Gustav III bestiger tronen

Gustav III i 1772. Portrettet er malt av Alexander Roslin og viser monarken iført Serafimerordenen (blått bånd), Nordstjerneordenen (svart bånd) samt Vasaordenen. Han er malt med et hvitt armbind, som ble en uniformdetalj etter det ublodige statskuppet i 1772.

Da faren døde 12. februar 1771 befant Gustav seg i Paris hvor han søkte råd og støtte hos kong Ludvig XV i forbindelse med den forestående riksdagen.

I 1772 iverksatte Gustav reformer i Stockholm og innførte ny forfatning i håp om ro etter mange års partistridigheder. Han fengslet partilederne og etablerte et nytt styre med utstrakt makt til kongen. Han innførte trykkefrihet og avskaffet tortur, rettssikkerheten ble styrket og handelen liberalisert, og han grep med fast hånd inn mot korrupsjon i administrasjonen.^[5]

I 1780-årene engasjerte han seg i utenrikspolitikk, et voksende hat mot Danmark og et ønske om å erobre Norge og i det hele tatt gjenreise Sveriges storhet. I 1788 begynte han krig mot Russland, men måtte trekke seg tilbake grunnet et mytteri i hæren (Anjalaforbundet). I 1789 gjenopptok han krigen med skiftende hell, hovedsakelig til sjøs. Den ble avsluttet i 1790 med freden i Värälä.

Krigen hadde ødelagt Sveriges økonomi, men like fullt tenkte Gustav på å angripe Frankrike, hvor revolusjonen var begynt. Han ble etter hvert svært upopulær, og det ble dannet en sammensvergelse mot ham. 16. mars 1792 ble han skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström under en maskerade i Stockholmsoperaen, og den 29. mars døde han av skadene. Begivenheten er emne for Giuseppe Verdis opera Un ballo in maschera (Maskeballet) fra 1859.

Gustav selv skrev forlegget til operaen Gustaf Wasa, med libretto av Johan Henrik Kellgren og musikk av Johann Gottlieb Naumann.^[6] Han var opptatt av kunst og kjøpte, blant annet under sin reise til Italia i årene 1783-84 flere antikke skulpturarbeider, som i dag inngår i Gustav III:s antikmuseum. Han har fått den gustavianske stilperiode oppkalt etter seg. En statue av kongen, modellert av Johan Tobias Sergel, ble reist i Stockholm i 1808.

Som andre av sin samtids opplyste despoter var Gustav en prinsipiell motstander av dødsstraff, og sa på dødsleiet: «Låt ej straffa min attentator.» Attentatets hovedmann, Anckarström, ble likevel pisket i tre dager, før han ble halshogd, lemlestet og partert.^[7]

Referanser

^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 413, besøkt 15. november 2019, «Kista för Gustav III, d. 1792. L. 218, B. 100, H. 81 cm.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Erik Lønnroth: Den stora rollen, kung Gustaf III spelad av honom sjelv, Svenska Akademien & Norstedts, 1986, hos (no) Bibsys
^ Om Sofia Magdalena i Wilhelmina Stålberg: Anteckningar om svenska qvinnor
^ Om Sofia Magdalena i Dansk biografisk leksikon
^ Hobson 2015, s. 67–68
^ Stilperioder i Sverige, Gustaviansk 1775-1810 mitslot.com Arkivert 27. august 2008 hos Wayback Machine.
^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876, side 21, forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7

Kilder

Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

Eksterne lenker

Gustav III på Historiesajten

Stamtavle

Gustav Ⅲ av Sverige – stamtavle i tre generasjoner
Gustav Ⅲ av Sverige	Far: Adolf Fredrik	Farfar: Christian August av Holstein-Gottorp	Farfars far: Christian Albrecht av Holstein-Gottorp
		Farfar: Christian August av Holstein-Gottorp	Farfars mor: Frederikke Amalie
		Farmor: Albertine Friederike av Baden-Durlach	Farmors far: Fredrik VII av Baden-Durlach
		Farmor: Albertine Friederike av Baden-Durlach	Farmors mor: Augusta Maria av Holstein-Gottorp
	Mor: Louise Ulrike	Morfar: Fredrik Vilhelm I av Preussen	Morfars far: Fredrik I av Preussen
		Morfar: Fredrik Vilhelm I av Preussen	Morfars mor: Sofia Charlotta av Hannover
		Mormor: Sophie Dorothea av Hannover	Mormors far: Georg I av Storbritannia
		Mormor: Sophie Dorothea av Hannover	Mormors mor: Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg

Forgjenger Adolf Fredrik av Sverige	Konge av Sverige 1771–1792	Etterfølger Gustav IV Adolf

[hash-2784aa6a4f88eb3c52cac2cdbac4f343b61ac627-1] Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 413, besøkt 15. november 2019, «Kista för Gustav III, d. 1792. L. 218, B. 100, H. 81 cm.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Erik Lønnroth: Den stora rollen, kung Gustaf III spelad av honom sjelv, Svenska Akademien & Norstedts, 1986, hos (no) Bibsys

[3] Om Sofia Magdalena i Wilhelmina Stålberg: Anteckningar om svenska qvinnor

[4] Om Sofia Magdalena i Dansk biografisk leksikon

[5] Hobson 2015, s. 67–68

[6] Stilperioder i Sverige, Gustaviansk 1775-1810 mitslot.com Arkivert 27. august 2008 hos Wayback Machine.

[7] Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876, side 21, forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]